Attachment and Borderline Personality Disorder A Theory：附件和边缘性人格障碍的一个理论

Velkommen

til

kursserien

”TA-TAK”Gjennomføres

i

et

samarbeid

med

lærings-

og

mestringssenteret

vedNordmøre

og

Romsdal

HF,

Fylkesmannen

i

Møre

og

Romsdal,

Molde

kommune,Veksthuset

Molde,

Vestmo

behandlingssenter,

Kompetansesenter

Rus-Midt-Norge,Landsforbundet

mot

Stoffmisbruk,

Pårørendeorganisasjonen

innen

psykiatri

ogSelvhjelp

Norge.1Rusmisbrukeren

og

denpsykisk

syke

sin

innvirkingpå

familienÅlesund

23.

mars

2011Einar

R.

VonstadSeniorrådgiver2■PPTTSSDD--

PPoossttttrraauummaattiisskk

SSttrreessss

DDiissoorrddeerr3Definisjon

av

begrepet

pårørende4Alle

familiemedlemmer

som

berøres

avet

annet

familiemedlems

rusmiddelmisbrukog/eller

psykisk

helseproblemPårørende

vil

ut

fra

dette

kunne

være

både

partnere,foreldre,søsken,voksne

barn

og

mindreårige

barn

tilpasienter,

jfr.pasientrettighetsloven.Pårørendes

rettigheter

og

oppgaver

etter

helselovgivningen

er

drøftet

inngåendei

et

eget

kapittel

i

veilederen.

Helsepersonell

må

kjenne

dette,

og

bl.aunntakene

fra

taushetsplikten

somkan

innebære

en

rett

til

å

videreformidle

opplysninger

til

pårørende,

og

i

noentilfeller

også

en

plikt

til

å

videreformidleopplysninger

til

pårørendeDette

er

et

stort

kapittel

somhar

værtetterspurt.

Herdrøftesreglene

inngående,

med

konkrete

eksempler

på

hva

somer

riktig

tolkning

av

lovverket.

Dette

er

gjort

fordi

detstadig

har

værtoppe

problematikk

rundt

at

taushetsplikten

hindrer

samarbeid

med

pårørende.

Da

er

det

viktig

å

heve

kunnskap

omdette

feltet.

Det

er

også

brukteksempler

fra

klagesaker

fra

pårørende

somer

behandlet

i

Statens

HelsetilsynNærmeste

pårørende

er

gittrettigheter

i

forhold

til

informasjonog

medvirkning

i

helselovgivningen.Helsepersonell

har

plikt

til

å

innhentetilstrekkelig

informasjon

for

å

sikreforsvarlig

helsehjelp.Dette

kan

også

gjelde

informasjon

frapårørende.Pårørendes

rettigheter

ogoppgaver

etter

helselovgivningen5I

veilederen

er

det

jevnlig

slike

oppsummeringer,

for

å

gjøre

dette

lettere

tilgjengelig.

Men

det

er

viktig

å

lese

kapitlet

foran,

da

det

er

mange

nyanser

ogjuridiske

forbehold

i

ulike

situasjoner

–

det

gjør

også

vanskeligå

skrive

veldigkorte

oppsummeringer.

Her

vises

bare

eksempler

på

oppsummeringer.Hvis

flere

har

nær

kontakt

med

pasienten

må

det

avklares

omflere

enn

en

skal

være

nærmeste

pårørendePasienten

kan

endre

valget

av

nærmestepårørendeobs-

Pasienter

under

tvungen

observasjon

eller

tvungent

psykisk

helsevernI

de

tilfeller

hvor

pasienten

er

under

tvungen

observasjon

eller

tvungent

psykisk

helsevern,

skal

også

den

somi

størst

utstrekninghar

hatt

varig

og

løpendekontakt

med

pasientenha

tilsvarende

rettigheter

ogoppgaver

somnærmeste

pårørende

etter

pasientrettighetsloven

og

psykisk

helsevernloven.

Det

betyr

atdersompasientenvelger

enannensomnærmeste

pårørende

enn

densomvedkommende

har

hatt

varig

og

løpende

kontakt

med,

vil

både

denvalgte

ogpersonen

med

varig

og

løpende

kontakt

regnes

somnærmeste

pårørende

med

de

rettigheter

og

oppgaver

somfølger

av

helselovgivningen.

Dette

gjelder

ikkedersom

særlige

grunner

taler

mot

at

den

med

varig

og

løpende

kontakt

gis

slike

rettigheter

og

oppgaverHvem

er

nærmeste

pårørendeI

utgangspunkt

de

og

den

sompasienten

oppgirOppgis

ikke

nærmeste

pårørende

skal

det

være

den

som

istørst

utstrekning

har

varig

ogløpende

kontakt

med

pasienten(kan

også

være

en

god

venn)6Rus

og

psykisk

helse7

Personer

med

alvorlige

psykiske

lidelser,

som

schizofreni

og

bipolar

lidelse,

har

i

llivet

et

forbruk

av

illegale

rusmidler

som

er

44

%

høyere

enn

i

den

generelle

befolknin

Ca

40

%

av

voksne

pasienter

med

AD/HD

utvikler

misbruk/avhengighet

(15-17%

av

allerusmiddelmisbrukere)

Stabilisering

i

forbruk

av

alkohol

hos

unge

(15-20

år).

Reaksjon

på

foreldregenerasjodrikkemøster?Høyt

forbruk

av

ulike

typer

legemidler,

særlig

hos

kvinner.Større

press

i

samfunns-

og

arbeidsliv

fører

til

økning

i

psykiske

lidelser.

Økende

bruk

av

alkohol

blant

kvinner

(50

%

flere

kv.

alkoholikere

i

Sverige

i

perioden2003-2007!),

men

menn

drikker

fortsattmest.

Alkohol,

et

sentralt

virkemiddel

i

arbeidslivet.

Store

deler

av

vårt

alkoholkonsum

erknyttet

til

arbeidslivet.

Internasjonalt

regner

man

med

at

en

tredjedel

av

alt

stoffbruk

i

verden

er

misbruk

avreseptbelagte

medikamenter.Jo

mer

alvorlig

ruslidelsen

er,

desto

større

er

forekomsten

av

psykisk

lidelse.Forskning

viser:8For

hver

person

med

psykiske

vansker

og/

ellerrusvansker

er

det

i

gjennomsnitt

minst

tre

personer

somsliter

med

reaksjoner

og

symptomer

direkte

knyttet

tilbrukerens

atferd

og

problemer.Tidlig

bistand

eller

behandling

er

meget

viktig

for

vidforløp

for

både

for

den

pårørende

og

den

som

er

psykisksyk

eller

har

rusproblem.Pårørende

og

belastninger9Nøkkelaspekter

i

familielivet

som

påvirkes

avproblemer

med

psykisk

helse

og

rusmisbrukRollerRitualerRutinerSosialt

livØkonomiKommunikasjonKonfliktnivå1011Det

eksisterer

et

rusproblem

når:Bruken

av

rusmidler

virkerforstyrrende

inn

på

deoppgaver

og

funksjoner

somskal

ivaretas

i

familienDe

følelsesmessige

båndmellom

mennesker

belastesog

forstyrres

av

en

annensrusbruk11I

MORGONSa

duog

la

fra

deg

børaDen

som

tyngde

deg

nedI

morgonsa

duOg

la

detoverpå

megDikt

av

:

Sissel

Stangenes,

Fræna

200912Ulike

måter

for

familiemedlemmer

åtakle

situasjonen13BeskytteKontrollereBebreideTa

over

ansvarEget

kapittel

om

Pårørendes

belastninger

og

behov,De

har

somfølge

av

vedvarende

belastninger

ofte

selv

behov

for

støtte

og

hjelp

fra

helsevesenet.Flere

utvikler

egen

sykdomog

faller

ut

av

arbeidslivet.BelastningerAlvorlig

sykdomvil

påvirke

livssituasjonen

og

den

psykiske

helsen

til

de

somstår

nær

den

somblir

syk.

Pårørende

vil

ofte

gjennomgå

de

vanlige

stadiene

i

en

krisereaksjon:

Sjokk,

benektning,

sinne,

depresjon,

og

etter

hvert

akseptering

og

varierende

grad

av

tilpasning

og

mestring.

Noen

sykdomsforløp

medfører

at

pårørende

kan

mangle

overskudd

til

sosial

kontakt.

Det

kan

medføre

periodevis

eller

varig

nedprioritering

av

egne

ønsker,

planer

og

fritidsinteresser.

Redusert

sosialt

nettverk

er

en

vanlig

følge

av

dette.I

enkelte

familier

går

sykdommen

også

utover

familiens

økonomi

(Stimmel&

Sharfstein,

2004),

særlig

når

hovedforsørger

er

syk.

Sykdomhos

ettfamiliemedlem

kan

medføre

begrensede

muligheter

for

adekvat

inntekt

for

andre

familiemedlemmer

(Milliken,

2001)

fordi

pasienten

trenger

mye

tilsyn.Kombinasjonenav

redusert

produktivitet

og

tapt

arbeidstid

fører

til

redusert

inntekt.

I

tilleggvil

noen

pårørende

også

måtte

dekke

utgifter

til

den

somer

syk.Ved

selvmordsfare

opplever

pårørende

en

ekstra

stor

belastning

(Firestone,

2003;

Engmark

et

al.

2006;

Thorn

&

Holte,

2006).

Pårørende

reagerer

gjernemed

sterk

panikklignende

angst,

sorg,

tristhet

og

skyldfølelse

når

den

somer

blitt

syk

ikke

lenger

ønskerå

leve.

For

pårørende

sommister

en

nærperson

iselvmord

er

belastningene

enorme.Å

være

pårørende

til

mennesker

med

langvarig

og

sammensatt

psykisk

sykdom,

handler

ofte

ikke

omen

akutt

krise,

men

omgjentatte

kriser.Pårørendes

belastningerPårørende

–

en

overbelastet

ressursRisiko

for

egen

helsesviktHardt

arbeid,

ofte

uforutsigbart

Skyld,

skam,

engstelse,

tap

ogsorg

Gjennomgår

de

vanlige

stadiene

ien

krisereaksjon

Ofte

gjentatte

kriser,

herundersamlivsproblem14En

langsiktig

prosess15

Det

er

viktig

at

også

de

som

står

rundt

den

medpsykiske

vansker

eller

rusmisbruk

får

hjelp.

Ingen

ønsker

å

skade

sine

nærmeste

med

sineproblemer,

men

psykiske

vansker

og

rusavhengighetbelaster

og

bekymrer

de

som

står

rundt.

Som

oftest

ønsker

brukeren

at

familien

får

støtteog

hjelp

underveis

i

prosessen.

Du

kan

selv

behøvekrisetime”

hos

fastlege

/psykolog.Belastninger

forts…16Isolasjon

og

tap

av

nettverkAngstLiten

oppmerksomhet

&

tid

til

egne

behov

Følelsen

av

alltid

å

være

på

vakt

–

ikke

kunne

slavUtmattelseSkyld

og

skamfølelseUsikkerhet

for

framtidenKronisk

sorg

Kan

oppleve

at

de

forventninger

andre

og

en

selvhar

blir

overveldendeForeldreintervjuerfra

boka

Forbannede,

elskede

barn.

Narkotikamisbruk

sett

ilys

av

pårørendes

erfaringer,200717Fysiske

plager:

Hodepine,

tretthet,

muskelsmerterPsykiske

plager:

Søvnvansker

og

depressive

plager

Flere

fortalte

om

magesmerter,

kvalme

ogsvimmelhet

ved

eksponering

for

bestemte

situasjonStress18

Å

leve

med

et

familiemedlem

med

rusvansker

og/

ellerpsykiske

vansker

er

svært

stressende

Stressfaktoren

leder

til

spenninger

og

belastninger,

skan

vise

seg

i

fysiologiske

og

psykologiske

symptomer

hfamiliemedlemmeneKronisk

stress19Kontinuerlig

tilstedeværelse

av

stress,dvs.

at

man

ikke

kan

flykte

fra

situasjonen.Ta

tid

til

seg

selvSette

av

tid

Være

aktiv

fysisk

og

mentalt.

Også

for

å

kunne

slappe

avSøvn20Hva

kan

familien

gjøre?21Opprettholde

daglige

rutinerUnngå

isolasjonVære

åpen

og

ærlig

om

aktuell

situasjon.Sosial

støtte

Samtaler

med

andre

mennesker

kan

være

denenkleste

og

beste

måten

å

redusere

stress

på.Trygge

samtaler

gir

en

indre

ro.

Ved

å

dele

stressopplevelser

med

andre,

kan

vi

lære

at

vi

ikke

er

så

annerledes

og

spesielle

som

vikanskje

har

trodd.22Pårørendes

rolle23Er

en

del

av

brukerens

nettverk

En

oftest

en

ressurs

for

brukeren

idagliglivet

og

i

behandlingssammenheng.Har

en

drømfra

boka

Forbannede,

elskede

barn.

Narkotikamisbruk

sett

i

lys

av

pårørendes

erfaringer,

200724Tenk

om

jeg

kunne

stå

opp

en

morgen

og

det

ikke

varnoe

spesielt

å

bekymre

seg

for,

annet

enn

vanlige

tin